Reiseskildring fra Gaia, vg2:

Reisen ned var lang og slitsom, med tidlig avgang fra Bardufoss og flere timer med venting og transport. Men da jeg endelig sto i Saint-Avold forsvant trøttheten ganske fort. Vi elever bodde hos vertsfamilier, og personlig kunne jeg ikke vært heldigere. Familien jeg bodde hos besto av Vivian, Manu og barna deres, Lilly på 15 år og Jules på 20 år. Allerede første kvelden merket jeg hvor åpne og inkluderende de var. Selv om jeg var i et nytt land, med et språk jeg ikke mestret, følte jeg meg raskt hjemme. Det fikk meg til å tenke på hvor mye det betyr å bli møtt med varme når man er utenfor komfortsonen sin.

Jeg og Lily ble kjempegode venner i løpet av de to ukene vi var kjent. Først på SoMe, deretter i Frankrike. privat

Allerede morgenen etter fikk jeg oppleve en typisk fransk frokost. Den var veldig annerledes enn jeg er vant til, men samtidig føltes den mer rolig. Det gjorde meg oppmerksom på hvor hektisk hverdagen ofte er hjemme, og hvor lite tid vi egentlig bruker på å bare sitte ned og nyte øyeblikket, spesielt på morgenen. 

Den videregående skolen vi besøkte har omlag 1500 elever på studiespesialiserende og yrkesfag tilsammen. Nikolai B. Johansen

Det er flere tydelige forskjeller mellom det franske og det norske skolesystemet, både når det gjelder struktur, undervisningsform og forholdet mellom elever og lærere. I Frankrike oppleves jeg skolehverdagen som strengere og mer formell. Skoledagene er lengre, og timeplanene de har er mer faste, noe som jeg syntes ga mindre fleksibilitet for elevene. Det er også tydeligere regler for oppførsel, og det forventes i større grad at elever viser respekt for læreren som en autoritetsperson. 

I norsk skole er det derimot vanlig med en mer uformell tone. Elever tiltaler ofte læreren på fornavn, og forholdet mellom lærer og elev er gjerne mer preget av dialog og samhandling. Skolehverdagen er også kortere i Norge enn i Frankrike, og det legges større vekt på trivsel, selvstendighet og elevmedvirkning. Dette føler jeg gir oss elever en følelse av frihet og ansvar for egen læring. 

Et klasserom i aktiv bruk, der elevene sitter i grupper og samarbeider om oppgaver i en fysikk time. Læreren beveger seg rundt i rommet og veileder. Stemningen virker konsentrert, men samtidig full av samarbeid og diskusjon mellom elevene. Gaia Kvammen

En annen forskjell ligger i undervisningsmetodene. I Frankrike er undervisningen ofte mer teoretisk og lærerstyrt, med fokus på pugging og prøver. I Norge er det mer vanlig med varierte arbeidsmåter, som gruppearbeid, diskusjoner og prosjektarbeid. Dette kan bidra til å utvikle kritisk tenkning og samarbeidsevner.

Biblioteket på skolen var kjempekoselig. Nikolai B. Johansen

Samtidig betyr ikke disse forskjellene at det ene systemet nødvendigvis er bedre enn det andre. Den franske modellen kan gi tydelig struktur og disiplin, noe som kan være nyttig for mange elever. Den norske modellen fremmer derimot selvstendighet og kreativitet. Å oppleve begge systemene gir derfor et bredere perspektiv og en bedre forståelse av hvordan utdanning kan organiseres på ulike måter.

På skolen ble vi norske elever brukt i engelsktimene for å hjelpe de franske elevene. Det var litt uvant å plutselig være “den som kan mest”, men det ga meg også mer selvtillit. Jeg innså at selv om jeg ikke føler meg flink i alle fag, så kan jeg fortsatt ha kunnskap som er verdifull for andre.

En av de sterkeste opplevelsene var da jeg ble med på en minnemiddag etter en begravelse. Jeg forventet en stille og trist atmosfære, men opplevde det motsatte. Folk lo, snakket og delte gode minner om avdødes liv. Først føltes det nesten feil, men etter hvert forsto jeg at det var deres måte å hedre livet på. Det fikk meg til å tenke over hvordan kultur påvirker måten vi håndterer sorg på, og at det ikke finnes bare en riktig måte å gjøre det på.

Jeg fikk også et lite kultursjokk da jeg måtte hilse med “bises”, der man kysser hverandre på kinnene når man hilser. Det føltes uvant å være så nær mennesker jeg nettopp hadde møtt. Samtidig lærte jeg hvor viktig slike små tradisjoner er i hverdagen deres, og hvordan de skaper nærhet mellom mennesker.

Vi fikk de den gamle, flotte katedralen i nabobyen Metz. Bente Bråthen

Gjennom uka opplevde jeg mange nye ting, som å besøke et gasskraftverk, gå rundt i byen Metz og se den imponerende katedralen Saint-Etienne de Metz, samt besøke EU-parlamentet i Strasbourg. Det var spennende å se steder jeg bare hadde lest om før. Spesielt besøket i Strasbourg fikk meg til å innse hvor stort Europa egentlig er, og hvordan mange land samarbeider på tvers av grenser. 

Plenumsalen i Europaparlamentet med sine karakteristiske halvsirkelformede seter, hvor de 705 representantene fra EUs medlemsland samles for debatter og avstemninger. Gaia Kvammen

Mot slutten av uka begynte jeg virkelig å kjenne på hvor godt jeg hadde fått det i vertsfamilien. Det som startet som noe ukjent og litt skummelt, hadde blitt noe trygt og fint. Jeg begynte også å reflektere over hvor lett det er å være skeptisk til det som er annerledes, men hvor mye man kan få igjen hvis man tør å være åpen.

Da søndagen kom og det var tid for å dra, ble det mye mer emosjonelt enn jeg hadde trodd. Det å si ha det til mennesker jeg bare hadde kjent i en uke, men som føltes så nære var overraskende. Da jeg satt på bussen tilbake til Frankfurt, kjente jeg på en blanding av savn og takknemlighet. Reisen hadde ikke bare gitt meg nye opplevelser, men også nye perspektiver. Jeg lærte at verden er større enn min egen hverdag, at kulturforskjeller kan være både utfordrende og spennende, og at det ofte er utenfor komfortsonen man lærer mest.

Denne turen til Frankrike kommer jeg til å huske lenge, ikke bare for det jeg så og gjorde, men også for det jeg lærte om den franske hverdagskulturen.

En smal gate i gamlebyen i Strasbourg, omgitt av tradisjonelle bindingsverkshus, små butikker og mennesker som nyter en solrik dag i den historiske byen i Frankrike. Gaia Kvammen